Dårlige og gode råd om boligkrangling

Høyesterett har nylig slått fast at man har anledning til å nekte takstfolk fra motpart og eierskifteselskapet adgang til eiendommen i såkalte boligkrangler. Noen advokater har tatt til orde for at man som kjøper bør benytte muligheten i enhver sak – senest advokat Halvorsen i Finansavisen den 30.12.14. Etter min mening vil dette ofte kun være egnet til å svekke egen sak og her er hele mitt innlegg til Finansavisen som avstedkom sak i avisen den 9. januar i år.

Høyesterett har nylig har slått fast at man har anledning til å nekte eierskifteselskapene tilgang til eiendommen som det tvistes om. Det betyr ikke at man bør benytte seg av dette våpenet i enhver sak. Tvert om bør det generelle rådet være at man setter på kaffien og tar i mot disse takstpersonene med åpne armer, men at man unntaksvis kan være best tjent med å benytte anledningen til å nekte.

Den åpenbare ulempen ved å nekte adgang er at man serverer et godt prosedyrepoeng til motparten – hva er det kjøper er så redd for at motpartens takstperson nektes adgang? Dersom man ikke kan servere en meget god og konkret begrunnelse vil dette kunne være ødeleggende i seg selv. Og hvis man har en slik begrunnelse, kanskje i form av en anførsel om at vedkommende takstperson er ”i lomma” på eierskifteforsikringsselskapet – hvorfor ikke bruke det som et poeng mot selger og selskapet? Er begrunnelsen den at vedkommende takstperson systematisk underestimerer kostnadene ved retting – konfronter takstmannen eller takstdamen med det i retten. Min erfaring er at domstolene gjennomskuer denne typen taksering og eierskifteselskapene har – etter hvert – innsett at de har skapt seg selv et problem ved å ha faste takstpersoner som oppfattes å være ”i lomma” på dem. En nektelse vil dessuten ofte skjerpe frontene mellom partene – det er det ingen andre enn oss advokater som er tjent med.

For øvrig tør jeg påstå at selger bør stille med egen advokat i saker der uredelighet er et tema. I slike saker kan man ikke stole på at eierskifteselskapets advokat ivaretar selgers interesser. Tvert om kan det hende at forsikringsselskapet er best tjent med en dom der selger får mest mulig på pukkelen, slik at selskapet kan benytte en knusende dom i sin egen regressomgang med selger. Interessemotsetningen mellom advokaten, som er ansatt i eierskifteselskapet, og selger er ofte åpenbar.  Jeg har selv vært vitne til selgere som for åpen rett har beklaget seg over eierskifteselskapenes advokat sin håndtering. Jeg har også hatt saker der jeg har representert selgere som har fått regresspågang etter tap i retten og undret meg om saken er tapt med overlegg.

Mine egne gode råd:

Til kjøper: ”Lawyer up” og reklamér – så snart mistanken om mangler melder seg.

Til selger: ”Lawyer up”

PS: For ordens skyld fremstår mitt råd om å finne seg en travel advokat som litt ut av kontekst. Det kan tolkes dit at jeg impliserer at advokater som ikke er travle vil vidløftiggjøre og eskalere saker. Det er selvsagt ikke alltid tilfellet, men jeg ser til stadighet eksempler på det. For øvrig presiserer jeg at alle sakene som er referert til selvsagt er endelig avsluttet og at refereringen til dem vært gjenstand for drøftelser med klient – taushets- og diskresjonsplikten er absolutt.

Dårlige og gode råd om boligkrangling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s