Miljø og mottaksplikt

Lederen i BT 7. februar handler om at kommunen må få lov til å vise bort skip fra havnen når giftlokket senker seg. Jeg er av den klare oppfatning at havnen allerede har en slik rett. Bergen og Omland Havn sin innskrenkende tolkning av hjemmelen i havne og farvannsloven § 39 er feil. Det er naturlig all den tid havnen har som formål å ivareta sine egne økonomiske interesser.

Havner har som utgangspunkt plikt til å ta imot ethvert skip – såkalt mottaksplikt. Det er unntak fra dette som krever hjemmel og slik hjemmel mener havnen at den ikke har. Som det fremkommer av lederen mener havnen og byrådet at kun dekker utslipp til sjø – på tross av at Stortinget har formulert den så generelt som «miljø».

Rettsanvendelse tar utgangspunkt i den alminnelige språklige betydningen av ordlyden i loven. En normal språklig forståelse av ordlyden i «miljø» tilsier at hjemmelen er vid nok til å dekke alle typer utslipp, herunder utslipp til luft. Bestemmelsen skal dessuten tolkes i lys av Grunnloven § 112 som blant annet gir oss rett til et «miljø som sikrer helsen». Ved inkorporeringen i 1992 bestemte Stortinget at denne Grunnlovsbestemmelsen skal være et viktig moment ved tolkningen av regelverk som Stortinget har gitt. Kommentarutgaven til loven er også klar på at andre utslipp er omfattet.

Det eneste holdepunktet som gir snev av støtte til havnens tolkning er muligens forarbeidene til loven som påpeker at det må gjelde en aktuell og sannsynlig miljøtrussel. Til det skal det anføres at Bergen åpenbart er i en akutt miljøsituasjon når giftlokket senker seg – da er helserisikoen ved å puste i byen stor eller svært stor. Forarbeidene krever heller ikke at det er forhold ved skipet alene som er bestemmende i vurderingen – altså kan man i vurderingen ta hensyn til at man kommer til en by som allerede er under giftlokk. Ethvert vesentlig bidrag til ytterligere forverring er dermed tilstrekkelig begrunnelse for avvisning.

Jeg mistenker havnen for å ha tolket loven feil av hensyn til sin egen økonomi. Det er forståelig, men jeg har vanskelig for å se hvilket motiv byrådet har for å komme til samme konklusjon – byrådet skal nemlig også ivareta borgernes rett til et «miljø som sikrer helsen» At Bergen og Omland Havn er et interkommunalt selskap er for øvrig kun en formalitet i denne sammenhengen – et ikke-problem.

Avslutningsvis: Hvor praktisk er det at en reder vil dra havnen for retten dersom rederen blir bedt om å holde seg borte på grunn av giftlokket? Og hvilket tap er det kommunen risikerer å bli erstatningspliktige for dersom de – mot all formodning – skulle tape en slik sak? Bussbilletter for mannskapet som skal på byen?

Alt i alt har jeg vanskelig for å forstå både kommunens juridiske vurdering og passive holdning. All erfaring tilsier at vi skal inhalere mye gift før en lovendring er på plass. Det har havnen interesse av å vente på. Det har ikke byens innbyggere og det er disse byrådet skal tjene – ikke havnekassen.

Miljø og mottaksplikt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s