Ymse om HELP Forsikring AS

Da har jeg endelig fått innsyn i de vurderingene som ligger til grunn for at Tilsysnrådet for advokatvirksomhet tillater ansatte advokater i HELP Forsikring AS å gi rettshjelp og advokatbistand til kunder som har stikk motsatt interesse som selskapet. Disse vurderingene ønsket ikke Tilsynsrådet å dele.
Mitt brev til Tilsynsrådet kan leses under og kan leses med vedlegg her.

Jeg tror ikke Tilsynsrådet kommer med noe svar, men dersom det er noen andre som kan forklare hvordan det grunnleggende kravet til uavhengighet er ivaretatt med den forrestningsmodellen Tilsynsrådet har rådet HELP Forsikring AS til å opprette, så er jeg meget interessert.

 

Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet­­­­­­­­­­­­

Postboks 720 Sentrum­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­

0106­­­­­­­­­­­­ Oslo­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­

Vår ref.: 201605256­­­­­­­               Deres ref.: ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­                              Oslo, 31. mai 2016­­­­­

 

Ymse om HELP Forsikring AS

Det vises til tidligere korrespondanse om HELP Forsikring AS og særskilt brev av 11. mai 2016.

Det er beklagelig at Tilsynsrådet ikke ønsker å gi innsyn i sine vurderinger av hva HELP Forsikring AS lovlig kan tilby av rettshjelp, men jeg har ad omveier fått tilgang til deler av den korrespondansen som har vært mellom HELP Forsikring AS og Tilsynsrådet om dette. Slik jeg forstår det aksepterer Tilsynsrådet at HELP Forsikring AS tilbyr «integrert rettshjelp» i medhold av domstolloven § 218 femte ledd og at advokatene der også kan tilby advokatvirksomhet så lenge advokatene i det vesentlige utfører oppdrag for arbeidsgiver jf. domstolloven § 233 første ledd bokstav a. Denne forståelsen baserer seg på HELPs brev til Tilsynsrådet 2. desember 2013, som igjen baserer seg på lovavdelingens vurdering av domstolloven §§ 218 femte ledd og 233 fra 4. november 2013.

I lovavdelingens uttalelse legges det uriktig til grunn at HELP faller inn under unntaket fra advokatmonopolet i § 218 femte ledd og at selskapet kan tilby «integrert rettshjelp». Denne tolkningen av § 218 femte ledd er feil. Bestemmelsen oppstiller som vilkår at tilbyder driver med «annen virksomhet». HELP driver ingen «annen virksomhet» enn å tilby rettshjelp – nemlig gjennom naturaloppfylling av kundenes krav på juridisk bistand.

Verken Lovavdelingen eller Tilsynsrådet synes i vurderingen av domstolloven § 218 femte ledd å ha tatt inn over seg at det foreligger en grunnleggende interessemotsetning mellom HELP og kunden i enhver sak hvor kunden gjør krav på bistand fra selskapet. HELP har da en interesse av at kunden forsvinner. Kunden har interesse av å få utredet hvorvidt det foreligger et mulig krav mot selger, og i forlengelsen av dette, et krav mot HELP om å forfølge dette kravet. Dette distingverer HELP fra typetilfellene om banker og inkassoselskaper m.m. sin adgang til å yte «integrert» rettshjelp som det er vist til i forarbeidene. At lovgiver i forarbeidene ikke nevner rettshjelpsforsikringsselskap som tilbyder av «integrert rettshjelp» må antas å være et bevisst uttrykk for at lovgiver ikke så det som aktuelt å tillate rettshjelpsforsikringsselskap å drive slik «integrert rettshjelp». Rettshjelpsforsikring var en etablert forsikringsordning allerede da loven ble til. At ingen andre tilbydere av rettshjelpsforsikring, med unntak av tilbydere av kombinerte ansvars- og rettshjelpsforsikring, yter «integrert rettshjelp» i særlig omfang er dessuten et uttrykk for at en samlet bransje tolker loven motsatt av HELP.

Lovavdelingen har imidlertid trukket grensen mellom «integrert rettshjelp» og alminnelig rettshjelp riktig. Lovavdelingen antar at «grensen (mot alminnelig rettshjelp) vil være krysset der advokaten som er ansatt i rettshjelpsforsikringsselskapet, opptrer som kundens advokat overfor en motpart, herunder i rettergang.» HELPs tolkning av at det oppstår et motpartsforhold først ved sending av varsel om stevning savner rettskildemessig dekning. Tolkningen fremstår som en forvrengning av Lovavdelingens uttalelse. Lovavdelingen trekker ikke grensen ved opptreden overfor motpart i rettergang, men bruker opptreden i rettergang som et eksempel på når grensen i alle fall er overtrådt. Dette følger av Lovavdelingens bruk av ordet «herunder». At det ikke foreligger et motpartsforhold før varsel om stevning er dessuten i strid med den alminnelige språklige forståelsen av ordet «motpart». At Tilsynsrådet har gitt sin tilslutning til HELPs forståelse av når det foreligger et motpartsforhold – og for hvor grensen mellom alminnelig og «integrert» rettshjelp er feil.

I den grad HELP i det hele tatt kan tilby «integrert rettshjelp» vil de derfor krysse grensen mot alminnelig rettshjelp allerede i det de sender reklamasjon til motpart. Dette gjøres oppskriftsmessig i alle saker som blir vurdert av selskapet hvor det ikke kan utelukkes at det foreligger mangler. Dette er i tråd med fast praksis blant avhendingsadvokater og gjøres for å avverge at man som rettshjelper / advokat kommer i ansvar for å ikke ha fremsatt rettidig reklamasjon iht. avhendingsloven § 4-19.

Grensedragningen har avgjørende betydning for klientens rettigheter. Det er først når HELPs advokater yter alminnelig rettshjelp at klienten er beskyttet av Regler om god advokatskikk. Dette er anført av HELP i tilsvar til klage til Advokatforeningen ( sak OSL-083-2016 ) som vedlegges etter samtykke fra klient. At Tilsynsrådet trekker grensen ved varsel om stevning innebærer en dramatisk svekkelse av klientens rettigheter. I praksis innebærer dette at HELPs advokater kan opptre stikk i strid med klients interesser uten fare for sanksjoner helt frem til varsel om stevning eventuelt sendes.

Dette er ikke en teoretisk problemstilling. HELPs advokater motarbeider sine klienter i stor utstrekning. De vurderer sakene etter en overfladisk gjennomgang, gir feilaktige råd om klientens rettsstilling og motarbeider og trenerer sine egne klienters saker. At kun en liten del av dette kommer til overflaten skyldes flere forhold. For det første oppfatter ikke kundene at det er en forskjell mellom alminnelig og «integrert» rettshjelp. De forholder seg til at de har kjøpt en «advokatforsikring» ( som boligkjøperforsikringen markedsføres som ) og at selskapet utpeker en advokat som bistår dem. Følgelig tror de at de mottar alminnelig og ikke «integrert» rettshjelp og at advokaten opererer innenfor lovens og advokatforskriftens begrensninger. De fester derfor lit til advokatens vurdering. HELP opplyser på ingen måte om at det kun ytes «integrert» rettshjelp frem til eventuelt varsel om stevning. For det andre er jussen i saker etter avhendingsloven ofte juridisk kompliserte og vurderingene av om det foreligger mangler beror i stor grad på skjønnsmessige vurderinger. Det er derfor vanskelig for kunden å ha noen formening om HELPs vurderinger er forsvarlige.

Det kan åpenbart ikke ha vært lovgivers mening med domstolloven § 218 femte ledd å tillate dette. Den sondringen mellom rettshjelp og «integrert rettshjelp» som HELP forfekter – og som Tilsynsrådet aksepterer – er åpenbart i strid med formålet med domstollovens kapittel 11, som er å sikre publikum faglig og etisk forsvarlig rettshjelp. Grensen mellom alminnelig og «integrert» rettshjelp må trekkes ved opptreden overfor motpart og ikke ved sending av varsel om stevning.

Uavhengig av hva Tilsysnrådet mener om hvor grensen mellom alminnelig og «integrert» rettshjelp går, kan det uansett ikke være riktig at HELPs advokater tillates å yte alminnelig rettshjelp i medhold av domstolloven § 233 første ledd bokstav a. Tilsynsrådet har gitt sin tilslutning til at HELPs advokater kan yte alminnelig rettshjelp i medhold av denne bestemmelsen. Bestemmelsen oppstiller som vilkår at den ansatte advokaten «i det vesentlige utfører oppdrag for sin arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme konsern.»

Dette er ikke tilfellet for HELPs advokater. Uavhengig av om det ytes «integrert» eller alminnelig rettshjelp så utføres ikke oppdragene «for sin arbeidsgiver». Det arbeidet HELPs advokater nedlegger i tiden frem til eventuelt varsel om stevning skiller seg på ingen måte fra det arbeidet alminnelige advokater utfører i tilsvarende saker. Arbeidet med å utrede og vurdere sakene gjøres åpenbart for klienten og ikke for «sin arbeidsgiver». At HELPs advokater anser seg ubundet av Regler om god advokatskikk i perioden det ytes «integrert» rettshjelp er uten betydning for dette spørsmålet. At HELPs advokater tillates å yte alminnelig rettshjelp fremstår dessuten som paradoksalt. Når grensen til alminnelig rettshjelp krysses vil HELPs advokat være underlagt Regler om god advokatskikk. Den grunnleggende interessemotsetningen mellom HELP og klienten består også etter at grensen til alminnelig rettshjelp er krysset. Enhver advokat eller advokatfullmektig som er ansatt i HELP vil da automatisk forbryte seg mot Regler om god advokatskikk punkt 2.1.1. Dette vil også gjelde de advokatene i HELP Advokatene AS som yter alminnelig rettshjelp til HELPs kunder. Dette selskapet er fullstendig økonomisk avhengig av HELP og fremstår som en integrert del av HELP Forsikring AS` virksomhet på alle måter. Tilsynsrådets aksept av HELPs driftsmodell legger opp til systematiske brudd på Regler om god advokatskikk.

At Tilsynsrådet har basert seg på HELPs vurderinger av domstolloven §§ 218 og § 233 fremstår som klart uforsvarlig. At Tilsynsrådet ikke revurderer sitt standpunkt og griper inn mot HELPs virksomhet fremstår som utilgivelig. HELP forleder i praksis sine klienter til å tro at de mottar rettshjelp, mens de i realiteten mottar «integrert» rettshjelp uten beskyttelse fra Regler om god advokatskikk. Når det deretter eventuelt ytes alminnelig rettshjelp skjer denne i strid med den grunnleggende Regelen om god advokatskikk punkt 2.1.1 om uavhengighet. HELP påfører sine kunder store rettstap og bevisstheten om problemet med selskapets forretningsmodell er i ferd med å bre seg. Undertegnede opplever – i likhet med mange andre avhendingseksperter – stadig økende pågang av klienter som har blitt utsatt for selskapets «integrerte» rettshjelp. Sagt annerledes – det er antakeligvis kun et spørsmål om tid før HELPs boligkjøperforsikring går over ende. Hva konsekvensene av dette blir skal jeg ikke ha noen formening om, men jeg finner grunn til å peke på at Tilsynsrådet i ytterste konsekvens vil kunne være ansvarlige for de økonomiske tap som er påført klientene i de årene Tilsynsrådet har forholdt seg passive. Det er dessuten klart uheldig for tilliten til advokatstanden som helhet at Tilsynsrådet har HELPs virksomhet fortsette i sin nåværende form.

At Tilsynsrådet anser seg som maktesløse overfor HELP er ikke unnskyldende. Tilsynsrådet har i alle fall mulighet til å gripe inn overfor de enkelte advokatene i HELP og har all oppfordring til å samarbeide med Finanstilsynet om selskapet som sådan. At det ventelig blir en endring av reglene ved vedtakelse av den bebudede Advokatloven kan ikke begrunne Tilsynsrådets passivitet frem til så skjer.

Med vennlig hilsen

Bengt Erik Waldow­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­

Advokat­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­

 

Vedlegg:

 

Uttalelse fra lovavdelingen – 4. november 2013

Brev fra HELP Forsikring AS til Tilsynsrådet – 2. desember 2013

Notat fra Advokatfirmaet Thommesen til HELP Forsikring AS – 15. januar 2014

Brev fra Tilsynsrådet til advokat Waldow 11. mai 2016

Tilsvar til klage til Advokatforeningen ( sak OSL-083-2016 )

Ymse om HELP Forsikring AS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s