Sinnsyk advokat rømte fra galehus

Som advokat er uavhengighet og integritet helt sentralt. For å ivareta klientens beste må man være flink og uredd. For å være uredd må ingen «ha noe på deg» – da kan dette «noe» bli brukt mot deg.

Det er ingen som «har noe på meg», men det er noen som tror det. De bruker det mot meg nå. Dette kalles utpressing og er ulovlig. De truer med å gjøre det allment kjent at jeg har vært tvangsinnlagt.

Det er helt riktig, men de tar feil når de tror de kan bruke dette mot meg. Dette er nemlig noe jeg har vært helt åpen om og man kan Google seg frem til det. Vedkommende truer med å gjøre det kjent. Formålet med denne bloggposten er å komme dem i forkjøpet.

For øvrig er hele tvangsinnleggelsen en misforståelse. Det er det imidlertid veldig mange tvangsinnlagte som mener, så jeg skal forklare nærmere.

I fjor vår skjedde det mye på jobb. Jeg har alltid vært travel og jeg mottok en mengde trusler i forbindelse med at jeg etterforsket og anmeldte Trude Drevland for korrupsjon. Den anmeldelsen ble henlagt på dagen av Hordaland Politidistrikt. Den øyeblikkelige henleggelsen er det vanskelig å forstå som noe annet enn et «fuck you» fra etablissementet i Bergen. Det var simpelthen uhørt av en ung og plagsom advokat å anmelde ordføreren for korrupsjon. Flere – herunder Drevlands advokat – mente det hele var et politisk stunt fra min side. Dette fordi jeg stod på listen til Miljøpartiet de Grønne.

Etter henleggelsen måtte jeg arbeide for at henleggelsen skulle gjøres om. Enhver advokat plikter å fullføre de oppdrag han påtar seg.  Det var imidlertid en tung jobb å overbevise mediene om at henleggelsen var feil. Til slutt klarte jeg å overbevise BT som i praksis etterforsket saken ferdig i løpet av sommeren.

I prosessen med å overbevise mediene ble jeg overarbeidet. Jeg sov dårlig og stresset mye. I tillegg til å jobbe med mine ordinære saker måtte jeg slåss mot Hordaland Politidistrikt og tåle mye sjikane. Det ble rett og slett for mye. En god venninne av meg tok meg derfor med til fastlegen min. Der måtte jeg forklare hvordan jeg hadde det.

Jeg sa som sant var at jeg hadde stresset fryktelig mye. Da han spurte hva jeg stresset med, sa jeg at jeg hadde beviser for at ordføreren i Bergen var korrupt. Jeg fortalte videre at jeg arbeidet med å få henleggelsen omgjort og at jeg i den forbindelse hadde kontaktet FBI for å få dem til å etterforske det amerikanske rederiet som hadde bestukket ordføreren. Dette var det helt logiske grunner til. Selskapet er børsnotert i USA og dermed er det en sak for amerikanske myndigheter når de bestikker en utenlandsk politiker. Mitt håp var at en etterforskning fra FBI ville tvinge Hordaland Politidistrikt til å gjenoppta etterforskningen. Den historien ble for utrolig for legen min. Han trodde jeg led av vrangforestillinger. Det forstår jeg veldig godt. Jeg hadde tildigere hatt saker for tvangsinnlagte psykiatriske pasienter og det var ganske typisk for dem å gjøre slikt jeg hadde gjort. En klient var ivrig på å kontakte FBI, en annen skrev brev til den amerikanske presidenten. Det var ikke et sjakktrekk av meg å fortelle sannheten til legen min dette, men det måtte jeg jo. Legebesøket endte med at han ville tvangsinnlegge meg.

Slik endte jeg på Sandviken sykehus en juni ettermiddag i 2015. Der hadde jeg tidligere jobbet som assistent under juss-studiene mine og jeg hadde som nevnt  hatt saker for klienter som var tvangsinnlagt. Slik sett var det interessant å være tvangsinnlagt.

I henhold til standard prosedyre ble jeg fratatt beltet mitt og sjekket med metalldetektor ved «innsjekk» på Sandviken sykehus og regnet med at jeg ville bli skrevet ut så snart misforståelsene ble oppklart. Det ble jeg også, men før det rakk jeg til og med å «rømme». Jeg hadde utgang under tilsyn og «rømte» fra vedkommende som jeg gikk på tur med. Jeg er ikke topptrent, men det var ikke han heller, så jeg jogget i lett tempo fra ham og dro på Nordli på Torgallmenningen for å kjøpe en bok om «Lov om psykisk helsevern». Deretter dro jeg tilbake til Sandviken sykehus og ble «sjekket inn» på ny. Det var i den forbindelse jeg tenkte a tenkte «Sinnsyk advokat rømmer fra galehus» hadde vært en artig avisoverskrift.

Jeg hadde det fortreffelig på Sandviken sykehus. Personalet var hyggelige, sengene behagelige og i det hele tatt så jeg på det som en ferie. Maten var ikke all verden, men vi fikk bestille pizza og jeg fikk besøk av mange gode venner. Jeg fikk tildelt en advokat og det ble straks avklart at jeg ikke led av noen form for vrangforestillinger. At jeg fremstod som hypoman kan jeg forstå – jeg har alltid hatt et høyt aktivitetsnivå. I alle fall var jeg ute etter fire dager.

Etter «ferien» arbeidet jeg videre med å få gjenopptatt etterforskningen mot Trude Drevland og allerede da ble det brukt mot meg at jeg hadde vært tvangsinnlagt. Et fremstående medlem i Høyre ringte for eksempel til Klassekampen og sa de måtte se bort fra min anmeldelse da den var skrevet av meg mens jeg var tvangsinnlagt. Dette var feil, for anmeldelsen ble levert i god tid før min «ferie» på Sandviken sykehus. Vedkommende skal slippe å få navnet sitt publisert på bloggen min, men dette vil dere sikkert kunne lese mer om i Klassekampen.

Arbeidet mitt med å få saken gjenopptatt lykkes til slutt. Tidlig på høsten tapetserte BT helgeutgaven med jussprofessorer som mente jeg hadde rett og Hordaland Politidistrikt hadde gjort feil da de henla saken. Frank Aarebrot mente sågar at Hordaland Politidistrikt var korrupte da de henla saken. Da ble presset mot Hordaland Politidistrikt for stort og de bestemte seg for å gjenoppta arbeidet med saken.

Da var mitt arbeid med Drevlandsaken over. Jeg tok deretter med meg advokatpraksisen til Oslo og følte jeg var litt lei av Bergen.

Til høsten kommer det en advokatserie på TV 3 fra Bergen – Aberbergen. Av og til tenker jeg at virkeligheten overgår fiksjonen. I mitt tilfelle stemmer dette.

For øvrig skammer jeg meg ikke over å ha vært tvangsinnlagt. Jeg skammer meg heller ikke over at jeg måtte operere ut blindtarmen min, men for å komme eventuelle utpressingsforsøk om dette i forkjøpet nevner jeg det nå. Ingen skal skamme seg over verken fysisk eller psykisk sykdom og i mitt tilfelle var det uansett ikke alvorlig og jeg var ute etter noen få dager.

Etterforskningen er nå ferdig. Politiet har levert saken videre til Statsadvokaten i Hordaland for vurdering. Politiet har innstilt på at Drevland skal tiltales for korrupsjon. De har innstilt på at rederiet ikke tiltales. Det har jeg vanske med å forstå. Statsadvokaten som skal avgjøre tiltalespørsmålet er inhabil og det har jeg fått støtte fra jussprofessorer i at er riktig. Skandalen fortsetter således og det skulle ikke forundre meg om saken ender med at det IKKE blir tatt ut tiltale.

Hordaland Politidistrikt har jeg anmeldt til Spesialenheten for grov uforstand i tjenesten. Jeg mener det er grovt uforstandig av dem å henlegge saken mot Drevland etter en dag. Henleggelsen fremstår som politisk motivert. Hordaland Politidistrikt ville kanskje ikke ødelegge valgkampen til Høyre? Spesialenheten har ikke foretatt seg noe i saken. Nå vurderer jeg å anmelde dem for grov uforstand i tjenesten. Men dessverre finnes det ikke en Spesialenhet for Spesialenheten for politisaker. Myndighetene bør vurdere å opprette et slikt organ. Jeg tror ikke myndighetene vil opprette en slik enhet. For «myndighetene» er Høyre og statsministeren er fra Bergen Høyre.

Hvis noen vil skrive om min historie – fritt frem. Bruk gjerne også mitt forslag til overskrift.Jeg har intet å skamme meg over og går med rak rygg.

Nå skal forhåpentligvis Trude Drevland få svare for seg i Bergen tingrett. Elden skal svare for seg overfor Disiplinærnemden til Advokatforeningen. Mevatne skal få svare for seg overfor Spesialenheten for politisaker Vest – forhåpentligvis. De skal også selvsagt få svare for seg overfor meg – dersom de ønsker det. Deres svar skal jeg publisere uredigert her på bloggen. Jeg håper de tar seg tid til dette.

Til slutt ønsker jeg å takke TV 2, som trodde meg. Takk også til fastlegen min, som jo gjorde rett i å tvangsinnlegge meg basert på det informasjonsgrunnlaget han hadde. Drevland-saken var «utrolig». Takk også til jussprofessorene som støttet min sak i BT. Takk til alle som besøkte meg på Sandviken og til de ansatte der. Og beklager til han jeg «rømte» fra. Det var dårlig gjort av meg. Takk også til min gode venninne som tok meg med til legen. Det var godt ment og jeg trengte uansett en «ferie». BT skal også ha takk. De etterforsket et stort sakskompleks over lengre tid og trodde på meg. De gjorde jobben Hordaland Politidistrikt nektet å gjøre, men som BT tvang dem til å gjøre. Jeg var nok litt intens i mine møter med dem, men får skylde på stress i jobben.

Takk også for støtten fra min kjæreste i forbindelse med publiseringen av denne posten.

PS: Saken ble noe redigert 12.09.16. Jeg har dessuten fulgt opp herværende innlegg med noen presiseringer. Det opprinnelige innlegget ble til i «hui og hast» for å ta brodden av den utpressingen som var i ferd med å tilspisse seg.

 

 

Sinnsyk advokat rømte fra galehus

2 kommentarer om “Sinnsyk advokat rømte fra galehus

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s