Slutten for HELP

Advokatforsikring generelt og boligkjøpeforsikring spesielt har blitt en populær forsikringstype i de senere år. Til forskjell fra de alminnelige rettshjelpsforsikringene, som de fleste har gjennom sin innbo/villaforsikring, behandles sakene av advokater som er ansatt i forsikringsselskapet selv eller i advokatselskap som i praksis er avhengige av forsikringsselskapet som eneste kunde. HELP Forsikring AS har vært ledende på markedet og tjener store penger på å selge en boligkjøperforsikring som lover svært mye i sin markedsføring.

At sakene behandles av egne ansatte advokater skaper en avhengighet mellom forsikringsselskapet og advokaten som er svært problematisk. Uavhengighet er en sentral advokatetisk regel og når man er ansatt i forsikringsselskapet er man selvsagt ikke uavhengig. HELP har en åpenbar egeninteresse i å avslutte sakene så tidlig og rimelig som mulig. Når forsikringene selges så billig som de gjør ( fra 2 700 kroner ) har forsikringsselskapet advokater heller ikke midler til å følge opp sakene slik de burde. Dette skaper en «nei-kultur» der advokatene først avviser sakene på telefon og deretter gjør det de kan for å få saken ut av verden så raskt som mulig dersom kunden ikke gir opp. Dette er dokumentert blant annet i Forbrukerrådets rapport som jeg har omtalt tidligere og stemmer overens med det bildet jeg og en rekke andre avhendingsadvokater har. Å narre egne klienter til å droppe krav mot boligselger er rett og slett forretningsmodellen til HELP Forsikring AS. Hvor store samlede tap HELP har påført sin samlede kundemasse gjennom de ti årene selskapet ha drevet på vites ikke, men trolig er tallene svimlende høye.

At denne typen «advokatvirksomhet» har fått drive på i ti år ha vært et mysterium for mange. Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet har lukket øynene og Advokatforeningen har beskyttet sine medlemmer i HELP ved å ikke ville ta stilling til de prinsipielle sidene av saken. Som en følge av Tilsynsrådets unnlatelser i saken har heller ikke Finanstilsynet foretatt seg noe.

Nå tyder imidlertid alt på at HELPs forretningsmodell står for fall. I to ferske likelydende avgjørelser ( mot advokat og advokatfullmektig i HELP ) fra Advokatforeningens disiplinærutvalg Oslo krets har utvalget kommet til at organiseringen av HELP Forsikring AS er i strid med det sentrale advokatetiske prinsippet om uavhengighet. Advokatene i HELP er meddelt kritikk for forholdet.

Displinærutvalgets bemerkninger i sakene gjengis i sin helhet under, men det skal først bermerkes at advokatene i HELPs eneste forsvar mot klagen var å hevde at de ikke var bundet av Regler for God Advokatskikk fordi de ikke drev advokatvirksomhet(!), men kun leverte «integrert rettshjelp». «Integrert rettshjelp» er – kort forklart – intern saksbehandling i forsikringselskapet. At advokatene ikke er bundet av Regler for God Advokatskikk ved utøvelse av intergrert rettshjelp er for øvrig stikk i strid med det styret i HELP sa til Finanstilsynet i merknader til endelig rapport etter tilsyn i fjor vår ( punkt 3.1):

«Styret sier videre at ansatte advokater forholder seg til de advokatetiske regler ved utøvelsen av integrert rettshjelp.»

En blank løgn til Finanstilsynet der altså. Uansett kom altså Disiplinærutvalget til at HELPs advokater selvsagt bedrev advokatvirksomhet:

Avgjørelsen

«Disiplinærutvalget skal bemerke:

Klagen er rettidig framsatt.

Fullmakt foreligger.

I henhold til Advokatforeningens vedtekter § 13-1 skal disiplinærutvalget behandle klager over at advokater skal ha opptrådt i strid med god advokatskikk eller skal ha krevd for høyt salær.

Displinærutvalgets kompetanse er nærmere regulert i Regler for god advokatskikk pkt. 1.1:

«Regler for god advokatskikk har som formål å sikre at advokatvirksomhet utføres etter etiske prinsipper som er grunnlag for advokatens virke i alle siviliserte rettssamfunn. Brudd på reglene er grunnlag for disiplinære følger for advokaten.»

Det følger av fast praksis for Disiplinærnemda at uttrykket «advokatvirksomhet» angir en skranke for reglenes virkeområde, og dermed for disiplinærutvalgenes kompetanse. Det er kun advokatens opptreden i egenskap av advokat som er gjenstand for behandling. Det må derfor tas stilling til om klagen gjelder advokatvirksomhet.

Utvalget finner at advokaten har påtatt seg et advokatoppdrag. Det er ingen grunn til klager å oppfatte noe annet enn at det forelå en avtale om advokatoppdrag, ved at han ble bistått av advokat som skulle ivareta hans interesser i saken. Det vises spesielt til at HELP Forsiking AS markedsfører forsikringsordningen ved at man skal få tilgang til advokathjelp. Det legges til grunn at det under alle omstendigheter forelå et advokatoppdrag, da advokaten opptrådte som klagers advokat overfor motparten ( ved fremming av nøytral reklamasjon – min anmerkning ).

Advokaten har vist til Lovavdelingens uttalelse til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet av 04.11.2013 som grunnlag for at advokaten kun har utført integrert rettshjelp, og ikke drevet advokatvirksomhet. Utvalget viser i den forbindelse til avsnitt 4 i brevets side 4 hvor Lovavdelingen uttaler:

«Vi er tilbøyelig til å anta at grensen vil være krysset der advokaten som er ansatt i rettshjelpsforsikringsselskapet, opptrer som kundens advokat overfor en motpart, herunder i rettergang. En må trolig anses å være utenfor det som «er nødvendig for å yte god fullstendig hjelp» i forsikringsvirksomheten.»

Advokatens organisering av advokatvirksomheten er i strid med regler for god advokaskikk punkt 2.1.3. I det konkrete tilfellet, og generelt ved virksomheten, kan det foreligge en klar interessemotsetning mellom klientens interesser og interessene til advokatens arbeidsgiver, forsikringsselskapet. Når da advokaten ikke bare klargjør om tilfellet dekkes av forsikringsordningen, men også er den som representerer klient/forsikringskunde overfor en motpart, kommer interessekonflikten klart frem. Det kan være forsikringsselskapets interesse å få saken avsluttet med så begrenset ressursbruk som mulig, mens dette ikke vil være klient/forsikringstagers interesse. Advokatens arbeidsgivers interesse kan da bli sammenfallende med motpartens interesse. Advokatvirksomheten er ikke organisert på en måte som godt nok ivaretar advokatens uavhengighet.

De øvrige påberopte brudd på regler om god advokatskikk ser utvalget som en konsekvens av at klager bedømmer advokatens handlemåte ut fra de betenkeligheter klager nå ser vedrørende advokatens uavhengighet. Utvalget finner slik saken er opplyst, ikke grunnlag for å kunne fastslå at det foreligger andre brudd på regler for god advokatskikk enn det som er beskrevet ovenfor vedrørende punkt 2.1.3.

Utvalget finner å måtte meddele kritikk etter Behandlingsreglenes § 11.

Utvalget beklager at saksbehandlingen har tatt lang tid.

Avgjørelsen er enstemmig.»

Konsekvenser

Konsekvensene av denne avgjørelsen må være at Tilsynsrådet griper inn. Tilsynsrådet mener imidlertid at de ikke har mulighet til å gripe inn overfor selskapet, men kun den enkelte advokat. Dersom ikke Tilsynsrådet griper inn må Finanstilsynet gjøre det.

Selv om de, som de selv presiserer i nevnte rapport punkt 3.1, ikke forvalter advokatforskriften og Regler om God Advokatskikk ( det er det Tilsynsrådet som gjør) så gjelder finansforetaksloven for HELP. Finansforetaksloven § 13-5 fjerde ledd og §16-1 fjerde ledd lyder:

«Et finansforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med redelighet og god forretningsskikk.».

«Finansforetak skal innrette sin virksomhet på en slik måte at det er liten risiko for interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder eller mellom foretakets kunder, eller for kundebehandling i strid med kravene til god forretningsskikk.»

Når Advokatforeningens Disiplinærutvalg kommer til at organiseringen er i strid med Regler for God Advokatskikk må dette være tilstrekkelig til at Finanstilsynet konstaterer at selskapet ikke utøver sin virksomhet i samsvar med redelighet og god forretningsskikk og trekke tilbake konsesjonen deres.

En annen konsekvens kan bli at advokatene i HELP mister bevillingene sine. Det er ventet et skred av klager mot HELP i kjølvannet av denne prinsippavgjørelsen. Enhver HELP-ansatt advokat som presentererer seg som sådan overfor forsikringskunde/klient overtrer Regler for God Advokatskikk 2.1.3. Får man flere klager på seg for samme forhold vil det uvegerlig medføre at Tilsynsrådet tar fra advokaten bevillingen.

I herværende sak røk dessuten advokatfullmektigen til advokaten med og fikk samme reaksjon som prinsipalen. De fleste sakene til HELP behandles av advokatfullmektiger på vegne av et fåtall advokater. Er det etisk forsvarlig å tvinge advokatfullmektiger til å arbeide i strid med Regler om God Advokatskikk og slik pådra seg displinæreaksjoner? Dette er en sak for Advokatforeningen som arbeidsgiverorganisasjon for advokatfullmektigene. Selv om de har mange advokater som er medlemmer i HELP er tross alt de fleste av foreningens medlemmer der advokatfullmektiger. Vil Advokatforeningen sette advokatene eller advokatfullmektigene i HELP sine interesser først?

Hva som skjer er for tidlig å si, men at denne avgjørelsen vil få store konsekvenser for HELP og andre tilbydere av såkalt advokat- og boligkjøperforsikring er sikkert.

 

 

PS: Disiplinærutvalgets beslutning kan ankes inn for Disiplinærnemden for advokater innen 6.6. Om så skjer er det imidlertid lite som tyder på at avgjørelsen der vil bli annerledes – forsvaret til HELP om at de ikke driver advokatvirksomhet og at de derfor ikke er omfattet av Regler for God Advokatskikk er åpenbart ikke holdbart.

 

 

 

 

 

 

 

 

Slutten for HELP

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s