Slutten for HELP

Advokatforsikring generelt og boligkjøpeforsikring spesielt har blitt en populær forsikringstype i de senere år. Til forskjell fra de alminnelige rettshjelpsforsikringene, som de fleste har gjennom sin innbo/villaforsikring, behandles sakene av advokater som er ansatt i forsikringsselskapet selv eller i advokatselskap som i praksis er avhengige av forsikringsselskapet som eneste kunde. HELP Forsikring AS har vært ledende på markedet og tjener store penger på å selge en boligkjøperforsikring som lover svært mye i sin markedsføring.

At sakene behandles av egne ansatte advokater skaper en avhengighet mellom forsikringsselskapet og advokaten som er svært problematisk. Uavhengighet er en sentral advokatetisk regel og når man er ansatt i forsikringsselskapet er man selvsagt ikke uavhengig. HELP har en åpenbar egeninteresse i å avslutte sakene så tidlig og rimelig som mulig. Når forsikringene selges så billig som de gjør ( fra 2 700 kroner ) har forsikringsselskapet advokater heller ikke midler til å følge opp sakene slik de burde. Dette skaper en «nei-kultur» der advokatene først avviser sakene på telefon og deretter gjør det de kan for å få saken ut av verden så raskt som mulig dersom kunden ikke gir opp. Dette er dokumentert blant annet i Forbrukerrådets rapport som jeg har omtalt tidligere og stemmer overens med det bildet jeg og en rekke andre avhendingsadvokater har. Å narre egne klienter til å droppe krav mot boligselger er rett og slett forretningsmodellen til HELP Forsikring AS. Hvor store samlede tap HELP har påført sin samlede kundemasse gjennom de ti årene selskapet ha drevet på vites ikke, men trolig er tallene svimlende høye.

At denne typen «advokatvirksomhet» har fått drive på i ti år ha vært et mysterium for mange. Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet har lukket øynene og Advokatforeningen har beskyttet sine medlemmer i HELP ved å ikke ville ta stilling til de prinsipielle sidene av saken. Som en følge av Tilsynsrådets unnlatelser i saken har heller ikke Finanstilsynet foretatt seg noe.

Nå tyder imidlertid alt på at HELPs forretningsmodell står for fall. I to ferske likelydende avgjørelser ( mot advokat og advokatfullmektig i HELP ) fra Advokatforeningens disiplinærutvalg Oslo krets har utvalget kommet til at organiseringen av HELP Forsikring AS er i strid med det sentrale advokatetiske prinsippet om uavhengighet. Advokatene i HELP er meddelt kritikk for forholdet.

Displinærutvalgets bemerkninger i sakene gjengis i sin helhet under, men det skal først bermerkes at advokatene i HELPs eneste forsvar mot klagen var å hevde at de ikke var bundet av Regler for God Advokatskikk fordi de ikke drev advokatvirksomhet(!), men kun leverte «integrert rettshjelp». «Integrert rettshjelp» er – kort forklart – intern saksbehandling i forsikringselskapet. At advokatene ikke er bundet av Regler for God Advokatskikk ved utøvelse av intergrert rettshjelp er for øvrig stikk i strid med det styret i HELP sa til Finanstilsynet i merknader til endelig rapport etter tilsyn i fjor vår ( punkt 3.1):

«Styret sier videre at ansatte advokater forholder seg til de advokatetiske regler ved utøvelsen av integrert rettshjelp.»

En blank løgn til Finanstilsynet der altså. Uansett kom altså Disiplinærutvalget til at HELPs advokater selvsagt bedrev advokatvirksomhet:

Avgjørelsen

«Disiplinærutvalget skal bemerke:

Klagen er rettidig framsatt.

Fullmakt foreligger.

I henhold til Advokatforeningens vedtekter § 13-1 skal disiplinærutvalget behandle klager over at advokater skal ha opptrådt i strid med god advokatskikk eller skal ha krevd for høyt salær.

Displinærutvalgets kompetanse er nærmere regulert i Regler for god advokatskikk pkt. 1.1:

«Regler for god advokatskikk har som formål å sikre at advokatvirksomhet utføres etter etiske prinsipper som er grunnlag for advokatens virke i alle siviliserte rettssamfunn. Brudd på reglene er grunnlag for disiplinære følger for advokaten.»

Det følger av fast praksis for Disiplinærnemda at uttrykket «advokatvirksomhet» angir en skranke for reglenes virkeområde, og dermed for disiplinærutvalgenes kompetanse. Det er kun advokatens opptreden i egenskap av advokat som er gjenstand for behandling. Det må derfor tas stilling til om klagen gjelder advokatvirksomhet.

Utvalget finner at advokaten har påtatt seg et advokatoppdrag. Det er ingen grunn til klager å oppfatte noe annet enn at det forelå en avtale om advokatoppdrag, ved at han ble bistått av advokat som skulle ivareta hans interesser i saken. Det vises spesielt til at HELP Forsiking AS markedsfører forsikringsordningen ved at man skal få tilgang til advokathjelp. Det legges til grunn at det under alle omstendigheter forelå et advokatoppdrag, da advokaten opptrådte som klagers advokat overfor motparten ( ved fremming av nøytral reklamasjon – min anmerkning ).

Advokaten har vist til Lovavdelingens uttalelse til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet av 04.11.2013 som grunnlag for at advokaten kun har utført integrert rettshjelp, og ikke drevet advokatvirksomhet. Utvalget viser i den forbindelse til avsnitt 4 i brevets side 4 hvor Lovavdelingen uttaler:

«Vi er tilbøyelig til å anta at grensen vil være krysset der advokaten som er ansatt i rettshjelpsforsikringsselskapet, opptrer som kundens advokat overfor en motpart, herunder i rettergang. En må trolig anses å være utenfor det som «er nødvendig for å yte god fullstendig hjelp» i forsikringsvirksomheten.»

Advokatens organisering av advokatvirksomheten er i strid med regler for god advokaskikk punkt 2.1.3. I det konkrete tilfellet, og generelt ved virksomheten, kan det foreligge en klar interessemotsetning mellom klientens interesser og interessene til advokatens arbeidsgiver, forsikringsselskapet. Når da advokaten ikke bare klargjør om tilfellet dekkes av forsikringsordningen, men også er den som representerer klient/forsikringskunde overfor en motpart, kommer interessekonflikten klart frem. Det kan være forsikringsselskapets interesse å få saken avsluttet med så begrenset ressursbruk som mulig, mens dette ikke vil være klient/forsikringstagers interesse. Advokatens arbeidsgivers interesse kan da bli sammenfallende med motpartens interesse. Advokatvirksomheten er ikke organisert på en måte som godt nok ivaretar advokatens uavhengighet.

De øvrige påberopte brudd på regler om god advokatskikk ser utvalget som en konsekvens av at klager bedømmer advokatens handlemåte ut fra de betenkeligheter klager nå ser vedrørende advokatens uavhengighet. Utvalget finner slik saken er opplyst, ikke grunnlag for å kunne fastslå at det foreligger andre brudd på regler for god advokatskikk enn det som er beskrevet ovenfor vedrørende punkt 2.1.3.

Utvalget finner å måtte meddele kritikk etter Behandlingsreglenes § 11.

Utvalget beklager at saksbehandlingen har tatt lang tid.

Avgjørelsen er enstemmig.»

Konsekvenser

Konsekvensene av denne avgjørelsen må være at Tilsynsrådet griper inn. Tilsynsrådet mener imidlertid at de ikke har mulighet til å gripe inn overfor selskapet, men kun den enkelte advokat. Dersom ikke Tilsynsrådet griper inn må Finanstilsynet gjøre det.

Selv om de, som de selv presiserer i nevnte rapport punkt 3.1, ikke forvalter advokatforskriften og Regler om God Advokatskikk ( det er det Tilsynsrådet som gjør) så gjelder finansforetaksloven for HELP. Finansforetaksloven § 13-5 fjerde ledd og §16-1 fjerde ledd lyder:

«Et finansforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med redelighet og god forretningsskikk.».

«Finansforetak skal innrette sin virksomhet på en slik måte at det er liten risiko for interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder eller mellom foretakets kunder, eller for kundebehandling i strid med kravene til god forretningsskikk.»

Når Advokatforeningens Disiplinærutvalg kommer til at organiseringen er i strid med Regler for God Advokatskikk må dette være tilstrekkelig til at Finanstilsynet konstaterer at selskapet ikke utøver sin virksomhet i samsvar med redelighet og god forretningsskikk og trekke tilbake konsesjonen deres.

En annen konsekvens kan bli at advokatene i HELP mister bevillingene sine. Det er ventet et skred av klager mot HELP i kjølvannet av denne prinsippavgjørelsen. Enhver HELP-ansatt advokat som presentererer seg som sådan overfor forsikringskunde/klient overtrer Regler for God Advokatskikk 2.1.3. Får man flere klager på seg for samme forhold vil det uvegerlig medføre at Tilsynsrådet tar fra advokaten bevillingen.

I herværende sak røk dessuten advokatfullmektigen til advokaten med og fikk samme reaksjon som prinsipalen. De fleste sakene til HELP behandles av advokatfullmektiger på vegne av et fåtall advokater. Er det etisk forsvarlig å tvinge advokatfullmektiger til å arbeide i strid med Regler om God Advokatskikk og slik pådra seg displinæreaksjoner? Dette er en sak for Advokatforeningen som arbeidsgiverorganisasjon for advokatfullmektigene. Selv om de har mange advokater som er medlemmer i HELP er tross alt de fleste av foreningens medlemmer der advokatfullmektiger. Vil Advokatforeningen sette advokatene eller advokatfullmektigene i HELP sine interesser først?

Hva som skjer er for tidlig å si, men at denne avgjørelsen vil få store konsekvenser for HELP og andre tilbydere av såkalt advokat- og boligkjøperforsikring er sikkert.

 

 

PS: Disiplinærutvalgets beslutning kan ankes inn for Disiplinærnemden for advokater innen 6.6. Om så skjer er det imidlertid lite som tyder på at avgjørelsen der vil bli annerledes – forsvaret til HELP om at de ikke driver advokatvirksomhet og at de derfor ikke er omfattet av Regler for God Advokatskikk er åpenbart ikke holdbart.

 

 

 

 

 

 

 

 

Slutten for HELP

Forbrukerrådet: 7 av 10 misfornøyd med HELP

I en fersk rapport  har forbrukerrådet gjennomgått 22 avhendingssaker. I 10 av dem var HELP involvert. Ni av uttrykte misnøye med selskapet og syv av ti var misfornøyde med selskapet som helhet. Selv om tallene er små, noe Forbrukerrådet selv påpeker, er resultatet megetsigende. Uttalelsene fra de ulike kundene er helt i tråd med de erfaringene jeg og andre avhendingsadvokater har av selskapet. HELPs svar på kritikken er like ubehjelpelig som vanlig.

  • Kjøperne av en enebolig med lekkasje på badet: —Vi føler forsikringen ikke har vært til hjelp, og at det har vært bortkastet å kjøpe den.
  •   Kjøperne av en leilighet med flere påståtte mangler: — Help er kun interessert i plankekjøring. De ga en sakkyndig ekspert beskjed om å foreta kun begrensede undersøkelser. Da han likevel fant mer, fikk han ikke ta det med i rapporten eller undersøke mer.
  • Kjøperne av en leilighet som var full av rotter: — Jeg var i en akutt situasjon med boligen full av rotter. Men Help hjalp meg ikke. Jeg hørte ikke noe fra dem på lang tid.
  • Kjøperen av eldre enebolig: — Vi følte vi hadde to motstandere. Help og eierskifteforsikringsselskapet.
  • Kjøperne av enebolig med så store feil og mangler at kjøpet ble hevet: — Help har ikke vært til noen hjelp. Helps advokat ville ikke engang se på huset og alle skadene.
  • Kjøperen av hytte som til slutt fikk delvis medhold i sine krav: — Help var innledningsvis avvisende til at det var grunnlag for å nå frem. Jeg skaffet en egen takstmann som utarbeidet en rapport. Da endret det seg, og Help betalte alle regningene.
  • Kjøperen av et småbruk som er i så dårlig stand at hun ikke klarer å bo der. Hun tapte både i Finansklagenemnda, tingretten og lagmannsretten: — Help var ikke min hjelper, men en underavdeling av motpartens forsikringsselskap.
  • Kjøperne av en enebolig med påstand om flere omfattende feil og mangler: — Help har vært helpless.
Selv de tre fornøyde kundene i HELP uttrykker misnøye med selskapet. At HELPs fornøyde kunder gir uttrykk for at de må mase på selskapet underbygger min teori om at det er de mest ressurssvake og mest autoritetstro kundene som taper mest på HELP. Hadde de to fornøyde boligkjøperne ikke kjent rettighetene sine og stått på kravens sine hadde de blitt påført rettstap. I kun en av ti saker tok HELP tak i saken til kunden sin
  • Da var det en advokatfullmektig som hadde saken vår. Men etter hvert fikk vi en advokat, og han krevde heving allerede på et tidlig tidspunkt.
  • Med privat advokat er det fakturering hele tiden. Vi bestemte oss tidlig for at vi ikke skal gi oss. Det mente heldigvis også Help. De forsto at dette er en god sak, sier kjøperne. I starten opplevde kjøperne riktignok at de ofte måtte mase på Help.
  •  Help tok tak i saken vår. Det hadde vært veldig slitsomt uten kjøperforsikring, sier kjøperne

Svaret fra HELP

Dag Are Børresen er advokat og informasjonssjef i HELP. Han besvarer kritikken med at «vi er landets mest kompetente boligkjøperadvokater, og vi har betydelig ressurser». At HELPs advokater er de mest kompetente i landet lar seg ikke etterprøve. Problemet med uttalelsen er at det meste av arbeidet blir satt ut til uerfarne advokatfullmektiger. Flere av disse slutter kort tid etter at de har fått advokatbevilligen sin – faktisk har HELP sluttet å oppdatere hjemmesiden sin med oversikt over de ansatte – antakelig på grunn  av høy «gjennomtrekk» blant de ansatte. 

At HELP har betydelig ressurser er en sannhet med store modifikasjoner. Vi legger til grunn at 50 av HELPs 110 advokater/advokatfullmektiger arbeider med boligkjøperforsikringen. De vil ikke ut med de reelle tallene, men vi baserer oss på et rimelig anslag gitt at selskapet har 250 000 husstander forsikret gjennom sin Advokatforsikring og mange av advokatene iflg. hjemmesiden er administrativt ansatte. I følge nøkkeltallene til HELP selges det 40 000 forsikringer i året og 1 av 3 ber om en vurdering fra HELP. Dette betyr i sin tur at det skal vurderes 13 300 saker i året. Det betyr at hver enkelt advokat/advokatfullmektig må håndtere over 250 saker i året – med smått og stort.
Fagsjefen på boligkjøperforsikring, advokat Silje Andersen, kjenner seg ikke igjen i kritikken. Hun viser til selskapets egne kundetilfredshetsundersøkelser. Disse er visstnok svært gode, men fanger selvsagt ikke opp de mange som tar til takke med et nei og ikke vet at HELP har henlagt en god sak. I advokatbransjen er det dessuten lett for kundene å måle service – men vanskelig å måle kvaliteten på det juridiske.

Andersen serverer dessuten en sannhet med store modifikasjoner når hun sier at «advokatetikken gjelder dessuten like mye for HELPs advokater som for andre advokater».  Det gjør den, etter min mening, men HELP er av en annen oppfatning når de skriver det motsatte til disiplinærmyndighetene – nemlig at deres advokater IKKE er underlagt Regler for God Advokatskikk ( før det eventuelt tas ut stevning). HELP bruker i realiteten kun advokattittelen og medlemskapet i Advokatforeningen «til pynt» og taler med to tunger til hhv. media og Forbrukerrådet og disiplinærmyndighetene.

Rent komisk blir det på side 142 i rapporten – der Dag Are Børresen fremhever at boligkjøperforsikring har vært og er et idealistisk prosjekt. HELP er eid av kommersielle aktører og leverte 38 millioner i årsresultat i 2015.

Hva sier Finansklagenemda?

  • Det som imidlertid er et problem, er at boligkjøperforsikringsselskapene har en klar interesse av å holde driftskostnadene nede. Høy ressursbruk vises på bunnlinjen. Derfor kan det være et problem at de bruker liten tid på alle sakene som ikke er opplagt gode eller dårlige, men som likevel kan være rettmessige klager, sier adm. dir. Harald Sverdrup i Finansklagenemnda.
  • Vi vet ikke sikkert men vi ser at boligkjøperforsikringsselskapene sender inn mange saker til Finansklagenemnda. Det er en enkel måte å gjøre kunden fornøyd på, sier Lotta Bjørknes i Finansklagenemnda.

Sverdrup uttrykker det selvsagt – nemlig at advokatene til HELP mangler den grunnleggende uavhengigheten som må til for å utøve yrket. At Bjørknes påpeker at boligkjøperforsikringsselskapene sender inn mange saker til Finansklagenemda for å «please» kundene er noe vi har mistenkt lenge og dette bekreftes nå.

Hva sier Huseiernes Landsforbund ?

Huseiernes Landsforbund har lenge vært støttende til boligkjøperforsikringen, men har tydeligvis snudd. Styreleder Andreas S. Christensen påpeker det samme som meg  – nemlig at «boligkjøperforsikringsselskapene og deres advokater vil yte minst mulig».

At Christensen har til gode å se at «boligkjøperforsikringsselskapene avslår opplagte saker for å spare penger» har nok med Huseiernes Landsforbunds rolle å gjøre. De fleste som tar til takke med avslag på opplagte saker er ventelig de mest ressurssvake kundene. Disse, som tar et nei for et nei, er neppe medlemmer i Huseiernes Landsforbund og de vet dessuten ikke at de blir lurt.

Oppsummering

Det er gledelig å se at min oppfatning av at HELPs advokater mangler den grunnleggende uavhengigheten som skal til for å yte advokattjenester, har bredt om seg. Det er kun få år siden administrerende direktør i HELP, Johan Dolven, forsøkte å få meg sparket(!) for å ha ytret noe så uhørt i Advokatbladet og Nettavisen

Ellers er det gledelig at Forbrukerrådet endelig har tatt tak i problemene rundt HELP. Funnene i deres undersøkelse er mest triste, men enda verre er det å tenke på alle de kundene til HELP som opp gjennom årene har tatt et nei for et nei. Når regnskapet etter HELP en dag skal gjøres opp vil nok de samlede rettstapene disse har blitt påført bli formidable.

 

 

 

 

 

 

Forbrukerrådet: 7 av 10 misfornøyd med HELP

HELP tull med tall

HELP markedsfører seg som motvekt mot eierskifteselskapene, men er dette sant? Nei, det er det selvsagt ikke. HELP gjør minst mulig for hver kunde. Akkurat hvor lite de gjør har det vært vanskelig å si noe om ettersom selskapet har holdt tallene sine om antall saker, antall saker brakt inn for domstolene og utfallet av dem hemmelig

Nå har imidlertid HELP gjort tilgjengelige en del nøkkeltall  på sin hjemmeside. Disse har jeg lekt litt med og de viser at HELP er svært passive og fører et forsvinnende lite antall saker for retten for sine kunder. Dette sier seg selv – med over 400 000 kunder og 100 advokater/advokatfullmektiger blir det svært lite rettshjelp til hver.

Hva sier så nøkkeltallene til HELP?

1,5% sjanse for stevning –  0,4% sjanse for rettssak

HELP selger ca 40 000 boligkjøperforsikringer i året. I følge HELP får 1 av 3 kunder i løpet av forsikringsperioden saken sin vurdert av en av HELPs advokater eller advokatfullmektiger. Dette betyr at et gitt år vil 13 300 kunder få saken sin vurdert. Av disse ender 200 opp med å få saken sin prøvd for domstolene. Det betyr at 1,5% av henvendelsene ender med stevning. Det stemmer dårlig med informasjonsdirektørens offensive holdning tilbake i 2011 

-HELP er største aktør på kjøpersiden og har ansvar for å prøve tvilsomme saker, sier Børresen.

Dette stemmer også dårlig overens med at HELP i 2015 vant 44 saker for tingrettene, mens 22 saker endte med tap.

Dette blir totalt 66 saker. Dette betyr at det ble forlik etter stevning i 144 saker om vi skal tro på tallen. Det betyr at det er 0,4% sjanse for å faktisk få en rettssak dersom du som HELP-kunde og får bruk for forsikringen. Det henger svært dårlig sammen med at kunden har null prosessrisiko og at kjøpers advokat i HELP går videre med alle saker hun eller han vurderer som prosedable. 

Motvekt mot eierskifteselskapene – ikke i det hele tatt

HELP selger stadig flere forsikringer og markedsfører seg som motvekten mot eierskifteselskapene. Protector er det største eierskifteselskapet i Norge, med rundt 50% av markedet. I 2004 ( året før HELP ble stiftet ) mottok selskapet henvendelser i 22% av sakene sine. I 2014 – samtidig med at HELP har gått fra å selge forsikringer til ca. 45% av landets boligkjøpere – var tallet nede i 14%   – altså en nedgang på 36%

Også antallet saker etter avhendingsloven for domstolene har holdt seg stabilt i perioden HELP har drevet. Faktisk ser vi en nedgang i takt med at HELP selger stadig flere forsikringer.

17022431_10155106998538628_5160389384713797865_n

HELP gjør mindre og mindre

I 2009 var HELP behandlet HELP cirka 2000 boligsaker. Gitt at antallet henvendelser var det samme som i 2015 betyr det at de solgte ca 6000 forsikringer i 2009. Dette stemmer godt overens med at de solgte 10 000 i 2010 . I 2009 endte 116 saker for domstolene 

HELP startet med å selge boligkjøperforsikring i 2008. Dette betyr at de i 2009 førte 116 saker for domstolene for 6000-12000 kunder. Altså har en mer enn tidobling av kundemassen kun ført til under en dobling av antallet saker ført for domstolene.

Antallet ansatte følger ikke antallet kunder ( for å si det mildt)

Dette har nok sammenheng med antallet ansatte. I 2011 var det 50 jurister ansatt i selskapet.  Disse gikk i retten hver dag i følge adm. dir. Johan Dolven –  travelt med andre ord. løpet av 2011 har selskapet totalt 18 000 kunder som er dekket av boligkjøperforsikringen og 55 000 som er dekket av den alminnelige advokatforsikringen sin . ( Av de 35 000 nye kundene administrerende direktør skryter av i 2011 er de fleste medlemmer i LOs forbund som inngikk kollektiv-avtaler om advokatforsikringen i 2011. De første 20 000 var Norsk Transportarbeiderforbund som inngikk avtale i 2010 ) I 2017 er det 100 advokater og advokatfullmektiger, hvorav flere er adminstrativt ansatt. Nå har selskapet ansvaret for 250 000 advokatforsikringskunder, 150 000 boligkjøpere og 20 000 øvrige kunder.

Jeg skal ikke trekke noen konklusjoner ut fra HELPs nøkkeltall, men viser til det betimelige spørsmålet fra Hegnar.no sin journalist i 2011

– Men det holder ikke med 40 nye jurister dersom tusenvis av deres kunder trenger rettshjelp samtidig?

Mitt svar på det spørsmålet er nok «nei».

 

 

 

 

 

Om tallene

Antallet norske boligkjøpere med HELP-forsikring er sammenstilt av at «våre samarbeidspartnere ( innen eiendomsmegling – min anmerkning ) representerer 80% av all bolighandel ( 84 000 omsetnigner i året )…»  og at 56% av kundene som blir tilbudt forsikringen kjøper den. Dette betyr at HELP selger ca 40 000 forsikringer i året og forsikrer 45% av alle boligkjøp. Dette basert på antallet omsatte boliger gjennom norske meglerforetak – som opplyst av EiendomNorge.

Disclaimer

Jeg stoler ikke på tallene fra HELP. Blant annet skriver de så mystisk om saker som endte i domstolene:

Av de sakene som endte i domstolene (ca 200 i 2015), vant kjøper frem i ca 2 av 3 saker. Dette betyr at resultatet ble bedre for kjøper enn hva motparten hadde tilbudt før rettslige skritt ble varslet. I et flertall av sakene var ikke kjøper tilbudt noen kompensasjon før prosessvarsel ble sendt. I tingrettene alene vant kjøper frem i 44 saker i 2015, mens 22 saker endte med tap. 

Betyr dette at selskapet med «endte i domstolene» med at rettslige skritt ble varslet? Det ville vært for utrolig, men henger godt sammen med at tallet på avgjørelser fra tingretten kun er 66 – sammenliknet med 200. Og hvordan kan ingen av sakene ha endt med uavgjort – altså med delte saksomkostninger.

For å sjekke opp i dette har jeg bedt om innsyn i samtlige saker som ble ført for domstolene i 2015 med henvisning til avhendingslova. Så får vi se om ikke HELP bløffer. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HELP tull med tall

Exit HELP?

HELP Forsikring AS har vært en pine for norske boligkjøpere i en årrekke. Selskapet selger rettshjelpsforsikringer som i gitte situasjoner gir kunden krav på advokatbistand. Dette er i seg selv uproblematisk, men HELP dekker kundens krav på advokatbistand ved hjelp av sine egne ansatte advokater. Det er ekstremt problematisk. HELP har – som alle andre forsikringsselskap – en åpenbar egeninteresse i å holde utbetalingene til sine kunder så lave som mulig. HELPs advokater sin arbeidsgiver har altså en åpenbar egeninteresse i å avslutte alle saker så tidlig og billig som mulig.

HELPs kunder er med andre ord henvist til å motta advokatbistand fra en ansatt advokat i et selskap som har diamentralt motsatt interesse som seg selv. Dette er helt absurd. Det er som om noen skulle hyret meg til å saksøke min egen arbeidsgiver.

Denne manglende uavhengigheten er et klart brudd på Regler om God Advokatskikk 2.1.1 og 2.1.2:

«2.1.1 For å leve opp til forpliktelsene som en advokat påtar seg, er det nødvendig at han er uavhengig slik at hans råd og handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn. Især er det påkrevet at han ikke lar seg påvirke av egne personlige interesser eller press utenfra. Advokaten må unngå at hans uavhengighet svekkes, og han må ikke gå på akkord med sin profesjonelle standard for å tekkes sin klient, retten eller tredjemann.

2.1.2 En advokat må ikke påta seg oppdrag hvor hans personlige økonomiske interesser kan komme i konflikt med klientens interesser eller ha innflytelse på hans frie og uavhengige stilling som advokat.»

Denne manglende uavhengigheten er ikke et abstrakt problem. HELPkunder får avslag på dekning over telefon uten noe egentlig vurdering av deres sak. De opplever trenering, motarbeidelse og utpsyking fra «sin egen» advokat i HELP.

At denne forretningspraksisen har fått fortsette i nærmere ti år er komplett uforståelig. Jeg har forsøkt å få Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet, Advokatforeningen, Finanstilsynet, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet til å sette en stopper for HELP. Ingen av disse er idioter og de skjønner problemet, men ingen har gjort noe. Hvorfor de ikke har gjort noe skjønner jeg ikke. Skyldes det at HELP samarbeider med Norges Eiendomsmeglerforbund, Arntzen de Besche Advokatfirma, Deloitte, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Advokatfirmaet Thommessen, Advokatfirmaet Ræder med flere, eller er de rett og slett drivende dyktige lobbyister?

Ikke vet jeg, men jeg har gitt opp mitt forsøk på å få myndighetene og Advokatforeningen til å reagere mot HELP.

Den enkelte advokat i HELP står imidlertid personlig ansvarlig overfor Advokatforeningens disiplinærutvalg og Disipliærnemden.

Av den grunn har jeg på vegne av en rekke av mine klienter klaget inn en rekke av HELPs advokater for brudd på de over nevnte reglene om god advokatskikk i saker der de har opptrådt som advokat for sin egen arbeidsgivers kunder. De sakene er ferdig forberedt og skal behandles av Advokatforeningens disiplinærutvalg i nær fremtid.

HELPs advokater har kommet med et merkelig forsvar. De mener at de ikke er omfattet av Regler om God Advokatskikk – de gir bare rettshjelp, og ikke advokatbistand til sine klienter. Det fremstår surrealistisk for klientene mine. De har kjøpt en ADVOKATforsikring, kontaktet HELP og fått snakke med en ADVOKAT som presenterer seg som sådan. Denne ADVOKATEN har deretter bistått klienten sin og representert dem overfor motparter i egenskap av å være ADVOKAT. De har også inngått «avtale om ADVOKAToppdrag» med de enkelte klientene. At klientene etter dette blir meddelt at de ikke har fått ADVOKATbistand, men bistand fra en ADVOKAT som opptrer som rettshjelper og som derfor kan opptre ubundet av samtlige Regler om God har selvsagt kommet som et sjokk. Forståelig nok. When it walks like a duck, quacks like a duck ( and presents itself as a duck to you and your counterparts )… for å parafrasere det kjente engelske idomet.

Jeg har ingen tro på at Advokatforeningens disiplinærutvalg kjøper HELPs forsvar. Det betyr i så fall at HELPs advokater bryter Regler om God Advokatskikk i hver bidige sak de behandler for HELPs kunder.

Det må nødvendigvis bety kroken på døren for HELP Forsikring AS. Ingen kan arbeide som advokat eller advokatfullmektig med visshet om at bevillingen før eller siden ryker som følge av gjentatt brudd på Regler om God Advokatskikk. Ingen er vel heller interessert i å kjøpe en ADVOKATforsikring der det du mottar ikke er ADVOKATbistand.

Avgjørelsen fra Advokatforeningens disisplinærutvalg er ventet i løpet av september og den kan ankes inn for Disisplinærnemda.

Vaskeseddel:

Min interesse for HELP ble vekket da jeg som student hadde praksis hos Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen. Et ektepar med HELPforsikring hadde blitt motarbeidet og rådet til å droppe et – for dem betydelig – krav mot motpart. De fikk vi dessverre ikke hjulpet, men i det minste kan jeg forsøke å forhindre at nye HELPkunder går i samme fellen. På vitnemålet mitt står det at jeg lover å «fremme rett og hindre urett» . Jeg ser på mitt engasjement som en oppfyllelse av dette eksamensløftet.

Exit HELP?

Egenerklæringsskjemaet

Egenerklæringsskjemaet kan virke som en felle for både selger, kjøper og megler. En sak jeg nylig var i retten med er egnet til å illustrere dette. Selv om egenerklæringsskjemaet egentlig er ment til bruk for eierskifteforsikringsselskapene er det en del av salgsoppgaven og fungerer ofte som den eneste kilden til selgers kunnskap om eiendommen. Spesielt gjorde den det i denne saken, hvor eiendommen var solgt uten noen form for takst eller boligsalgsrapport og ingen av de aktuelle feilene var omtalt i prospekt eller i andre dokumenter.

Feilene som var tema i saken var mus og råte- og fuktskader i underetasjen på bygget som følge av svikt i dreneringen.

Under hovedforhandlingen erkjente selgersiden at de hadde hørt mus på loftet og at de kjente til en råteskade som hadde utviklet seg i huset i fem år før de solgte, samt at dreneringen i huset hadde kollapset. Megler erkjente også å ha fått denne kunnskapen fra selger og i denne saken var det han som hadde fyllt ut egenerklæringsskjemaet.

Om råten og den kollapsede dreneringen hadde megler valgt å informere kjøper gjennom å krysse av på «ja» for «kjenner du til om det er/har vært problemer med drenering, fuktinnsig, øvrig fukt eller fuktmerker i kjelleren underetasjen» Han hadde ikke kommentert dette ytterligere på tross av at Protector øverst på skjemaet presiserer at dette er obligatorisk hvis man krysser av «ja» på noen av spørsmålene i skjemaene. Spørsmålet er dessuten svært vidt og omfatter en rekke mer eller mindre alvorlige feil i både nåtid og fortid. Et kryss for «ja» skriker etter en nærmere forklaring.

Både selger, megler og Protectors advokat mente at selger hadde oppfylt sin opplysningsplikt om råten og den kollapsede dreneringen ved å fylle ut egenerklæringsskjemaet på denne måten. På spørsmål om megler mente han hadde handlet i tråd med god meglerskikk, slik lov om eiendomsmegling pålegger ham, svarte han ja.

Om musene, eller mer presist, lydene på loftet av «krafsing» valgte megler å ikke krysse av for «ja» eller «nei» på spørsmålet om «det er/har vært sopp, råteskader eller skadedyr i boligen, f eks rotter/mus, maur og lignende», men hadde skrevet en kommentar: «mulig det har vært mus. Ikke uvanlige forhold». Det er et komplett intetsigende svar. Som jeg sa i prosedyren – det er mulig at Elvis lever, men det er et intetsigende utsagn. Det er dessuten skrevet at det er mulig at det har vært mus og kan rimelig tolkes som at det muligens har vært mus, men at dette er utbedret.  Megler gav ikke noe godt svar på hvorfor han hadde skrevet kommentaren slik, men Protectors advokat mente at siden man ikke kunne utelukke at krafsingen var fra f eks en røyskatt – selger hadde jo ikke sett dyrene som krafset på loftet, måtte man formulere kommentaren slik(!). For øvrig er vel både mus og røyskatt «skadedyr» – slik spørsmålet i egenerklæringsskjemaet spør om.

I prosedyren argumenterte Protector for at selger hadde oppfylt sin opplysningsplikt om samtlige av manglene som var gjort gjeldende i saken og at kjøpers aktivitetsplikt var aktivisert ved at hun hadde fått «risiko-opplysninger». Altså at hun måtte undersøkt nærmere om disse problemene dersom hun senere skulle kunne gjøre det gjeldende som mangler.

Protector prosederte også siden eneboligen var fra 1971 var dette forventbart. Det kan så være, om man ser bort fra at bygg har lang levetid om de blir vedlikeholdt, men er uansett helt på siden i en sak der selger hadde faktisk kunnskap om at ting hadde gått galt med museinvasjon, dreneringssvikt og råte før de solgte.

Jeg er uenig med Protector i det meste i denne saken og dom har ikke falt enda. Om egenerklæringsskjemaet i denne saken har fungert som en felle for selger og megler eller kjøper i dette tilfellet er således for tidlig å si. At det fungerer som en felle er imidlertid saken en god illustrasjon på uansett.

Et annet spørsmål saken reiser er følgende : Hvordan kan Protector akseptere at det er inngått en avtale om kjøp av eierskifteforsikring når obligatoriske kommentarer ikke er fylt ut og det for musene sin del ikke er krysset av, men kun skrevet en intetsigende kommentar?

Avslutningsvis mener jeg saken gir god ammunisjon til dem av oss som mener at eierskifteforsikring er konfliktskapende. Ville selger og megler valgt å være så «knipne» med sannheten om de ikke visste at Protector tok støyten? ( Protector kjører veldig sjelden regress ) Jeg tror ikke det og da hadde vi vært denne saken foruten.

 

 

Egenerklæringsskjemaet

Sinnsyk advokat rømte fra galehus

Som advokat er uavhengighet og integritet helt sentralt. For å ivareta klientens beste må man være flink og uredd. For å være uredd må ingen «ha noe på deg» – da kan dette «noe» bli brukt mot deg.

Det er ingen som «har noe på meg», men det er noen som tror det. De bruker det mot meg nå. Dette kalles utpressing og er ulovlig. De truer med å gjøre det allment kjent at jeg har vært tvangsinnlagt.

Det er helt riktig, men de tar feil når de tror de kan bruke dette mot meg. Dette er nemlig noe jeg har vært helt åpen om og man kan Google seg frem til det. Vedkommende truer med å gjøre det kjent. Formålet med denne bloggposten er å komme dem i forkjøpet.

For øvrig er hele tvangsinnleggelsen en misforståelse. Det er det imidlertid veldig mange tvangsinnlagte som mener, så jeg skal forklare nærmere.

I fjor vår skjedde det mye på jobb. Jeg har alltid vært travel og jeg mottok en mengde trusler i forbindelse med at jeg etterforsket og anmeldte Trude Drevland for korrupsjon. Den anmeldelsen ble henlagt på dagen av Hordaland Politidistrikt. Den øyeblikkelige henleggelsen er det vanskelig å forstå som noe annet enn et «fuck you» fra etablissementet i Bergen. Det var simpelthen uhørt av en ung og plagsom advokat å anmelde ordføreren for korrupsjon. Flere – herunder Drevlands advokat – mente det hele var et politisk stunt fra min side. Dette fordi jeg stod på listen til Miljøpartiet de Grønne.

Etter henleggelsen måtte jeg arbeide for at henleggelsen skulle gjøres om. Enhver advokat plikter å fullføre de oppdrag han påtar seg.  Det var imidlertid en tung jobb å overbevise mediene om at henleggelsen var feil. Til slutt klarte jeg å overbevise BT som i praksis etterforsket saken ferdig i løpet av sommeren.

I prosessen med å overbevise mediene ble jeg overarbeidet. Jeg sov dårlig og stresset mye. I tillegg til å jobbe med mine ordinære saker måtte jeg slåss mot Hordaland Politidistrikt og tåle mye sjikane. Det ble rett og slett for mye. En god venninne av meg tok meg derfor med til fastlegen min. Der måtte jeg forklare hvordan jeg hadde det.

Jeg sa som sant var at jeg hadde stresset fryktelig mye. Da han spurte hva jeg stresset med, sa jeg at jeg hadde beviser for at ordføreren i Bergen var korrupt. Jeg fortalte videre at jeg arbeidet med å få henleggelsen omgjort og at jeg i den forbindelse hadde kontaktet FBI for å få dem til å etterforske det amerikanske rederiet som hadde bestukket ordføreren. Dette var det helt logiske grunner til. Selskapet er børsnotert i USA og dermed er det en sak for amerikanske myndigheter når de bestikker en utenlandsk politiker. Mitt håp var at en etterforskning fra FBI ville tvinge Hordaland Politidistrikt til å gjenoppta etterforskningen. Den historien ble for utrolig for legen min. Han trodde jeg led av vrangforestillinger. Det forstår jeg veldig godt. Jeg hadde tildigere hatt saker for tvangsinnlagte psykiatriske pasienter og det var ganske typisk for dem å gjøre slikt jeg hadde gjort. En klient var ivrig på å kontakte FBI, en annen skrev brev til den amerikanske presidenten. Det var ikke et sjakktrekk av meg å fortelle sannheten til legen min dette, men det måtte jeg jo. Legebesøket endte med at han ville tvangsinnlegge meg.

Slik endte jeg på Sandviken sykehus en juni ettermiddag i 2015. Der hadde jeg tidligere jobbet som assistent under juss-studiene mine og jeg hadde som nevnt  hatt saker for klienter som var tvangsinnlagt. Slik sett var det interessant å være tvangsinnlagt.

I henhold til standard prosedyre ble jeg fratatt beltet mitt og sjekket med metalldetektor ved «innsjekk» på Sandviken sykehus og regnet med at jeg ville bli skrevet ut så snart misforståelsene ble oppklart. Det ble jeg også, men før det rakk jeg til og med å «rømme». Jeg hadde utgang under tilsyn og «rømte» fra vedkommende som jeg gikk på tur med. Jeg er ikke topptrent, men det var ikke han heller, så jeg jogget i lett tempo fra ham og dro på Nordli på Torgallmenningen for å kjøpe en bok om «Lov om psykisk helsevern». Deretter dro jeg tilbake til Sandviken sykehus og ble «sjekket inn» på ny. Det var i den forbindelse jeg tenkte a tenkte «Sinnsyk advokat rømmer fra galehus» hadde vært en artig avisoverskrift.

Jeg hadde det fortreffelig på Sandviken sykehus. Personalet var hyggelige, sengene behagelige og i det hele tatt så jeg på det som en ferie. Maten var ikke all verden, men vi fikk bestille pizza og jeg fikk besøk av mange gode venner. Jeg fikk tildelt en advokat og det ble straks avklart at jeg ikke led av noen form for vrangforestillinger. At jeg fremstod som hypoman kan jeg forstå – jeg har alltid hatt et høyt aktivitetsnivå. I alle fall var jeg ute etter fire dager.

Etter «ferien» arbeidet jeg videre med å få gjenopptatt etterforskningen mot Trude Drevland og allerede da ble det brukt mot meg at jeg hadde vært tvangsinnlagt. Et fremstående medlem i Høyre ringte for eksempel til Klassekampen og sa de måtte se bort fra min anmeldelse da den var skrevet av meg mens jeg var tvangsinnlagt. Dette var feil, for anmeldelsen ble levert i god tid før min «ferie» på Sandviken sykehus. Vedkommende skal slippe å få navnet sitt publisert på bloggen min, men dette vil dere sikkert kunne lese mer om i Klassekampen.

Arbeidet mitt med å få saken gjenopptatt lykkes til slutt. Tidlig på høsten tapetserte BT helgeutgaven med jussprofessorer som mente jeg hadde rett og Hordaland Politidistrikt hadde gjort feil da de henla saken. Frank Aarebrot mente sågar at Hordaland Politidistrikt var korrupte da de henla saken. Da ble presset mot Hordaland Politidistrikt for stort og de bestemte seg for å gjenoppta arbeidet med saken.

Da var mitt arbeid med Drevlandsaken over. Jeg tok deretter med meg advokatpraksisen til Oslo og følte jeg var litt lei av Bergen.

Til høsten kommer det en advokatserie på TV 3 fra Bergen – Aberbergen. Av og til tenker jeg at virkeligheten overgår fiksjonen. I mitt tilfelle stemmer dette.

For øvrig skammer jeg meg ikke over å ha vært tvangsinnlagt. Jeg skammer meg heller ikke over at jeg måtte operere ut blindtarmen min, men for å komme eventuelle utpressingsforsøk om dette i forkjøpet nevner jeg det nå. Ingen skal skamme seg over verken fysisk eller psykisk sykdom og i mitt tilfelle var det uansett ikke alvorlig og jeg var ute etter noen få dager.

Etterforskningen er nå ferdig. Politiet har levert saken videre til Statsadvokaten i Hordaland for vurdering. Politiet har innstilt på at Drevland skal tiltales for korrupsjon. De har innstilt på at rederiet ikke tiltales. Det har jeg vanske med å forstå. Statsadvokaten som skal avgjøre tiltalespørsmålet er inhabil og det har jeg fått støtte fra jussprofessorer i at er riktig. Skandalen fortsetter således og det skulle ikke forundre meg om saken ender med at det IKKE blir tatt ut tiltale.

Hordaland Politidistrikt har jeg anmeldt til Spesialenheten for grov uforstand i tjenesten. Jeg mener det er grovt uforstandig av dem å henlegge saken mot Drevland etter en dag. Henleggelsen fremstår som politisk motivert. Hordaland Politidistrikt ville kanskje ikke ødelegge valgkampen til Høyre? Spesialenheten har ikke foretatt seg noe i saken. Nå vurderer jeg å anmelde dem for grov uforstand i tjenesten. Men dessverre finnes det ikke en Spesialenhet for Spesialenheten for politisaker. Myndighetene bør vurdere å opprette et slikt organ. Jeg tror ikke myndighetene vil opprette en slik enhet. For «myndighetene» er Høyre og statsministeren er fra Bergen Høyre.

Hvis noen vil skrive om min historie – fritt frem. Bruk gjerne også mitt forslag til overskrift.Jeg har intet å skamme meg over og går med rak rygg.

Nå skal forhåpentligvis Trude Drevland få svare for seg i Bergen tingrett. Elden skal svare for seg overfor Disiplinærnemden til Advokatforeningen. Mevatne skal få svare for seg overfor Spesialenheten for politisaker Vest – forhåpentligvis. De skal også selvsagt få svare for seg overfor meg – dersom de ønsker det. Deres svar skal jeg publisere uredigert her på bloggen. Jeg håper de tar seg tid til dette.

Til slutt ønsker jeg å takke TV 2, som trodde meg. Takk også til fastlegen min, som jo gjorde rett i å tvangsinnlegge meg basert på det informasjonsgrunnlaget han hadde. Drevland-saken var «utrolig». Takk også til jussprofessorene som støttet min sak i BT. Takk til alle som besøkte meg på Sandviken og til de ansatte der. Og beklager til han jeg «rømte» fra. Det var dårlig gjort av meg. Takk også til min gode venninne som tok meg med til legen. Det var godt ment og jeg trengte uansett en «ferie». BT skal også ha takk. De etterforsket et stort sakskompleks over lengre tid og trodde på meg. De gjorde jobben Hordaland Politidistrikt nektet å gjøre, men som BT tvang dem til å gjøre. Jeg var nok litt intens i mine møter med dem, men får skylde på stress i jobben.

Takk også for støtten fra min kjæreste i forbindelse med publiseringen av denne posten.

PS: Saken ble noe redigert 12.09.16. Jeg har dessuten fulgt opp herværende innlegg med noen presiseringer. Det opprinnelige innlegget ble til i «hui og hast» for å ta brodden av den utpressingen som var i ferd med å tilspisse seg.

 

 

Sinnsyk advokat rømte fra galehus